Disippelkorsets historie

Disippelkorsets historie begynner med oppstarten av Sandom Retreatsenter. Dette skjedde for mer enn femti år siden. Forkynnelsen den gang var veldig svak når det gjaldt Jesu Kristi oppstandelse og hans nærvær. Dette forundret oss. Det stemte i alle fall dårlig med våre erfaringer og vår teologiske tenkning, skriver Edin Løvås i denne artikkelen.

Til disse erfaringene og den tenkningen hørte en del skjellsettende opplevelser som jeg hadde hatt i begynnelsen av mitt kristne liv. Det viktigste var et syn jeg fikk da jeg var ganske nyomvendt. Jeg satt alene i stuen hjemme hos mine foreldre og så at det vokste fram et lys i den andre enden av rommet. Langsomt ble Kristusskikkelsen synlig inne i lyset. Jeg skulle akkurat til å kaste meg ned på kne for ham, da han kom gående mot meg. Han gikk rundt meg på venstre side, og jeg opplevde at han ble stående bak meg. Da hørte jeg hans stemme si dette: ”Edin, jeg elsker deg.” To ganger gjentok han disse ordene. Senere har jeg tenkt at når han stilte seg bak meg, var det for å vise at kristne mennesker vanligvis ikke ser ham med sine naturlige øyne, men med sitt indre blikk. Det er et skriftsted som taler om å ”se den usynlige”.

Noen år senere var jeg i Huskvärna i Sverige. Der satt jeg en hel natt på en pinnestol midt i stuen der jeg bodde. Men jeg ble ikke trøtt verken i baken eller i ryggen. Jeg bad ikke. Jeg tenkte nesten ikke. Men min bevissthet var mettet av en visshet, en erkjennelse, en innsikt og framfor alt med en tro på at Gud er en virkelighet, på Jesus Kristus hans Sønn og at han oppfylte hele det rommet hvor jeg satt, samtidig som han også gjennomtrengte hele min personlighet. Dette var en kristen, kontemplativ erfaring.

Da retreatgården Sandom Retreatsenter vokste fram, kom også budskapet om oppstandelsen og Jesu Kristi nærvær til å bli framtredende. Vi hadde ingen prekener under retreatene, men hele dagsrytmen kom til å bli preget av dette.
 
Når jeg løsgjorde meg fra lederskapet i retreatbevegelsen og ble forfatter og omreisende predikant, kom dette budskapet også til å bli framtredende i det jeg skrev og det jeg underviste om i min predikantvirksomhet.
 
Arbeidet med Jesusmeditasjon har vist meg at det fins ulike evner og muligheter til å leve seg inn i Jesusfortellingene. Den ene mennesketypen kan kalles øremennesker og den andre øyemennesker. De første lytter og de andre ser. Jeg selv er et utpreget øyemenneske. Og dette er vel grunnen til at jeg alltid har vært opptatt av å visualisere det jeg gjør og sier. Et eksempel på dette er ordningen i kapellet på våre retreatgårder. Og av samme grunn har jeg i mer enn femti år spekulert på hvordan jeg skulle kunne finne et enkelt symbol som både kunne fortelle om korset og oppstandelsen og fram for alt om ham selv, Jesus Kristus som person.
 
Og plutselig slo formen på Disippelkorset ned i meg som en liten åpenbaring. I full fart tegnet jeg dette korset, og forstod med en gang at dette var løsningen. Jeg kjenner meg også overbevist om at det var Den hellige ånd som gav meg ideen. Litt spøkefullt har jeg, i det siste, sagt at jeg brukte femti år, sammen med gode medarbeidere, til å få retreatbevegelsen utbredt og brukt, men fem sekunder på å bli designer av dette symbolet. Nå er jeg bare overveldet av den fine mottagelsen og den store interessen det har blitt for Disippelkorset.
 
Edin Løvås,
opphavsmann.
- Går med det hver dag!
Miriam Lervåg (21) fikk disippelkorset sitt i julegave av sin storebror for noen år tilbake.
Les mer



Powered by Cornerstone